Hjelp tyfonofre i Manila

Hjelp tyfonofre i Manila

30.11.2009 - Anne Lise Søvde

Gjenoppbyggingen etter den katastrofale tyfonens ødeleggelser i Manila på Filippinene i slutten av september har startet. Tusenvis av mennesker mistet alt da århundrets største tyfon feide over byen. Midt i arbeidet står misjonærene Heidi Fai og Roberto Enconado, som selv fikk sitt hjem totalt ødelagt, og som mistet alt av verdi i sitt hjem.

Tekst og foto: Oddvar Johansen

– Det er bare forgjengelige ting, sa Heidi, der hun sto med vann til livet, og så kjøleskap og komfyr og alt annet på kjøkkenet fylles med vann. Vannskadede møbler fløt av gårde med vannmassene. Selv om det er trist å miste alt, er det de fattige i det store slumområdet rundt kirken og skolebygg de sørger mest over. For de hadde ingen å støtte seg på den lørdagen i september da århundrets tyfon feiet over øyriket. I løpet av noen timer hadde vannet steget til utrolige høyder, og det er bare et under at ikke flere ble drept i vannmassene. Det er tragisk nok at de fleste i slumområdet mistet alt de hadde.


Lange køer i slummen: Mens folk venter i matkøen kom en død hund flytende forbi. Her står folk fra slummen i kø i bydelen Pinagbuhatan der Enconado-familien driver sitt arbeid.

Himmelen åpnet seg. Meteorologene hadde riktignok advart for ekstra sterk vind, og byens skoler ga beskjed om at det ikke ble noen undervisning denne dagen. Men at det skulle komme så store vannmengder mellom stormkastene hadde ingen regnet med. I løpet av et øyeblikk skyet himmelen til, og en uhyggelig blanding av mørke og stillhet rådet. Så åpnet himmelen seg, og det plasket ned en halvmeter vann i løpet av tolv timer, samtidig som det blåste så husene ristet.

– Det går bra, trøstet Heidi oss, for hun hadde opplevd mange tyfoner tidligere. Hun løftet opp noen stoler på bordet i det laveste rommet i huset. Men det skulle vise seg ikke å være nok. Snart strømmet elven bak huset over sine bredder, og fylte første etasje i deres hjem. Når stuebordet forsvant skjønte vi at dette blir dramatisk!
I tre dager måtte vi sitte i andre etasje i huset, uten elektrisitet, som forsvant da vannet steg over strøminntakene. Toalettene «spydde opp» innholdet, ettersom kloakksystemet sviktet. Vi reddet endel matvarer fra kjøleskap og fryser, og led aldri noen nød. Verst var det da telefonforbindelsen ble brutt. Mobilbatteriene klarte ikke av de mange samtalene, og en stund visste ikke Heidi og Roberto hvordan det var med medarbeidere, så vel som menneskene forøvrig, noe lengre inn i slumområdet.
Skolebussene utenfor huset sto under vann, og en stund var man redd for at de ikke kunne reddes. Heidi Fai og Roberto Enconados hjem sto i ferd med å rase i elven.


Familien Enconado ble evakuert i båter som kan minne om en trestamme. Etter en og en halv time så de tørr mark.

Vasset i en og en halv time. – Hvordan skal vi finne ut hvordan det er med våre kristne? spurte Heidi. Da fant Roberto et råd. Han fikk tak i en stor gummiring, som nok tidligere hadde gjort nytte som innmat i et traktorhjul. Han benyttet den som en flytevest, og vekselvis svømte og vasset med vann til haken gjennom vannmassene i en og en halv time!
Synet som møtte han var nedslående: I misjonens senter sto første etasje under vann, og på nybygget ved siden av hadde man klart å redde unna redskap og løse deler, før vannmassene tok overhånd. Rundt omkring kirken var det hjem med store ødeleggelser. De fleste hjemmene er et en-etasjes rom, bygd av plankebiter, og i beste fall bølgeblikksplater som tak. Her hadde vannmassene og tyfonen ødelagt absolutt alt!

De smale veiene mellom husene var forvandlet til elver, og vannet sto til halsen på de som forsøkte seg på å vasse gjennom vannmassene. Til tross for de veldige vannmassene ble kirken snart full av familier som hadde mistet sine hjem. Her var det ingen forskjell på medlemmer og andre. Alle som trengte hjelp fikk det. I to måneder har vannmassene plaget menneskene i denne delen av Manila. Pinagbuhatan, som området heter, er blant de lavest liggende områdene i hele Manila. Og mens andre deler av byen har gått tørrskodd de siste ukene, har befolkningen i Pinagbuhatan fortsatt å vasse i vann, selv om det etter hvert har sunket noe.
- Nå står vannet bare til knærne, sa Roberto Enconado, og hørtes gledesstrålende ut da han rapporterte fra den siste utviklingen!

Utsendermenigheten i Filadelfia, Drammen slo til med en spontan innsamling, som i skrivende stund har innbrakt over 300.000 kroner. Disse pengene ble brukt til mat, medisiner, klær og vann til menneskene. Når går man inn i en ny fase, der midlene som kommer inn gjennom KS-innsamlingen skal benyttes til å bygge opp de ødelagte hjemmene i flomområdet.

Mennesker og dyr kom flytende. Vi fikk også merke tyfonens herjinger. Etter å ha vært i annen etasje i Heidi og Robertos hjem i tre dager, ble det endelig ordnet med evakuering. To enkle båter - den ene bare en uthult trestamme - ble dratt inn i husets første etasje. Vi vasset oss gjennom vannmassene, krabbet opp i båtene, og mens to mann på hver side dyttet oss og vår bagasje, kom vi etter en og en halv time til tørt land!

Vi var ikke alene på veiene som var forvandlet til elver. Folk hadde tatt det de hadde, samlet det viktigste og dro av gårde. Noen fraktet barn i plastbaljer, andre hadde et gammelt badekar som de hadde gjort om til båt, og andre hadde snudd et bord opp/ned, og benyttet det som båt! Her og der kom en død og oppblåst hund flytende med bena sprikende ut til sidene. I neste omgang så vi døde griser. Bare et par meter fra de døde dyrene dukket halvnakne barn i vannet, og ante lite om farene de utsatte seg for.
– Det verste var synet av en død mann som kom flytende mot oss da vi var på vei til kirken, sier Heidi.
Det som overrasket oss mest var at de fleste så glade ut.
– Filippinerne er vant til å improvisere, og de er ikke ukjente med tyfoner og oversvømmelser. Dessuten er de mennesker som tar tingene som de kommer, sa Heidi, mens vi strevet med å komme oss ut av vannmassene. Det er ikke sikkert vi ville klart å takle katastrofen på samme måten.

En hjelp i nøden!

Aksjon: Tyfonofre i Manila
Kontonummer: 3000.16.85372
Aksjonsnummer: 50 987

Last opp giverskjema her


Hjelp tyfonofrene i Manila. Les mer her

Flom på Filipinene rammer misjonærer

Les Heidi og Robertos nyhetsbrev fra desember 2009 her