Den Demokratiske Republikken Kongo

Den Demokratiske Republikken Kongo


Fakta om DR Kongo: Se UDs landsider her...  



 

Pinsemisjonen i DR Kongo

Kontaktmenighet i Norge
De norske pinsemenigheters arbeid i Kongo koordineres av pinsemenigheten Håpet, Eidsvoll.
Leder for Landutvalget er Knut Lindberg. (E-post: klindbe@online.no )
PYMs Landutvalg for Kongo består ellers av menighetene: Filadelfia Oslo, Filadelfia Drammen, Evangeliehuset Porsgrunn, Filadelfia Sarpsborg, Pinsekirken Tabernaklet Bergen og Zion Bryne.

Historikk
Misjonsarbeidet i Kongo ble startet allerede i 1922 i Kaziba av Oddbjørg og Gunnerius Tollefsen. De fikk lov av den lokale høvdingen et myrområde med mye malaria, og høvdingen trodde at de snart ville gi opp. Slik gikk det ikke, og samme høst ble det første enkle gudshuset innviet med 600 mennesker til stede. Innen et år ble de ti første kongoleserne døpt, en av dem var Zahinda som seinere ble valgt til menighetens pastor. Unni og Werner Haugen startet i 1980 opp i Orientale-provinsen i nord. Og i løpet av over tjue år har arbeidet ekspandert til alle Kongos 11 provinser. CELPA sender i dag ut sine egne misjonærer: De har misjonærer i Niger, Rwanda og Tanzania.

Bibelskoler
CELPA har satset veldig sterkt på å utdanne nasjonale evangelister og pastorer. Den første bibelskoleklassen ble tatt opp ved bibelskolen i Kakwende i 1956. Nå er det 13 godkjente bibelskoler med i mer enn 400 elever.

Det første sykehuset
Da PYMs første misjonslege, Osvald Orlien, kom til Kongo i 1958 ble det første sykehuset startet i Kaziba. Nå er det mange helsesentrene rundt i landet, flere har kongolesiske leger ansatt og de fungerer som lokale sykehus. Det drives totalt tre hospital og totalt 100 mindre sykehus og helsesentre, samt tre øyeklinikker og en sykepleierskole i Kaziba.

Skoletilbud til lokalbefolkningen
Da den lokale befolkningen var analfabeter, og det ikke fantes noe skoletilbud på feltet, startet misjonen tidlig undervisning. I dag driver CELPA 440 skoler og har gitt skolegang til mer enn 100 000 elever.

Videre til Niger, Somaliland, Rwanda og Tanzania
På konferansen i Kongo 2003 ble to kongolesiske ektepar innviet til tjeneste i Somaliland. Dette er også et samarbeidsprosjekt med PYM. CELPA har også i løpet av de senere år sendt kongolesiske misjonærer for å starte misjonsarbeide i Niger, Rwanda og Tanzania. I Tanzania bygges det nå en kirke i byen Kigoma.

Evangelisering og menighetsplanting
Arbeidet ekspanderer hele tiden. Nye evangelister blir sendt til nye byer og fylkessentre, og rundt disse vokser det raskt opp utposter i nærområdene. Der hvor CELPA klarer å få opp kirkebygg av varige materialer, får dette stor betydning i lokalsamfunnet og det gir de nye menighetssentrene muligheter til å gå videre på egenhånd. Spesielt i større sentrer/byer forsøker vi å hjelpe til med kirkebygg for å etablere CELPA i nye områder. Hvilken menighet som får denne hjelpen avhenger av deres egeninnsats. Den av menighetene som først får gjort ferdig nok brent murstein til byggearbeidet, blir prioritert. En prioritert oppgave i CELPAs misjonsstrategi er å styrke arbeidet på nyoppstartede steder, og ut fra disse plante nye menigheter.

Krigen i Kongo
Siden 1996 har Kongo grovt skissert vært delt i to, med Joseph Kabila i vest og opprørsregjeringen RCD i øst. Disse partene har igjen vært støttet fra henholdsvis: Uganda, Rwanda og Burundi i øst og Angola og Zambia i vest.
 
På sensommeren 2002 lykkes et afrikansk råd med å forhandle frem en fredsavtale mellom Kongos president Joseph Kabila og Rwandas president, Paul Kagame. Avtalen ble utarbeidet etter fem dager med harde forhandlinger under ledelse av Sør-Afrikas president Thabo Mbeki. Avtalen går i hovedtrekk ut på at Rwanda trekker sine 30,000 soldater ut av Øst-Kongo mot et løfte fra Kongos president, Joseph Kabila, om å avvæpne maji-maji opprørere og den rwandesisk hutu-militsen som befinner seg i landet. Hutu-soldatene rømte til Kongo etter borgerkrigen mellom Tutsier og Hutuer i Rwanda i 1994-1996.

Det er i dag tusener av bevæpnede hutu-soldater i Kongo. Disse soldatene er i følge regjeringen i Rwanda fremdeles en trussel mot Rwandas sikkerhet og de skal være årsaken til at Rwanda ikke har vært villig til å trekke sine soldater ut av Øst-Kongo. I dag er rwandesiske soldater på vei ute av Kongo, og det jobbes hardt både nasjonalt og internasjonalt med å implementere fredsavtalen fra i sommer.